Hva er virkeligheten og hvem bestemmer hva som er virkeligheten?

lysefjorden_skog

Hva er egentlig virkeligheten og hvem bestemmer hva som er virkeligheten? Før du får tenkt deg om, tenker du kanskje at selvfølgelig vet du hva virkeligheten er. Men saken er at du vet hva din virkelighet er, den som eksisterer i ditt sinn. Du vet hvordan du oppfatter virkeligheten.  For virkeligheten oppfattes ut i fra hva du lærte som barn i form av nedarvede tanker om hvordan livet fungerer. Hvis du ikke er deg bevisst, tar du automatisk disse tankene med inn i voksenlivet, og ser på dem som virkeligheten. Alle har vi blitt fortalt som barn hvordan livet er og hva som er riktig/galt. Men bare fordi noen har fortalt oss hva som er virkeligheten, er det ikke sikkert at det trenger å være slik. Så når vi reagerer på noe som skjer i verden, tror vi at vi reagerer ut i fra hvordan verden er, men egentlig reagerer vi på en verden som eksisterer i vårt eget sinn.

Virkeligheten forandrer seg også etter hvert som tiden går. Det du så på som virkelighet som liten, forandrer seg gjerne etter hvert som du vokser til. Da du som 3åring trodde på julenissen, var det helt virkelig for deg. Men som voksen, så er ikke det virkeligheten lenger (for de fleste av oss…:) Noen mennesker er mer åpen enn andre for at virkeligheten stadig forandrer seg. Mens noen holder fast ved sin sterke overbevisning om hvordan virkeligheten er. De er stadig opptatt av å forsvare seg og har et sterkt behov for alltid å ha rett.

Vitenskapsmannen Richard Feynman fikk Nobelpris innenfor Kvanteelektrodynamikk fordi han aldri var sikker på noe. Han mente at hvis vi inntar en tvilende holdning, åpner vi opp for nye oppfinnelser. Å hevde at vi er sikre på noe, stenger for nye oppfinnelser. Mange politikere, eksperter og andre autoritetspersoner er veldig opptatt av å ha rett og de hevder at deres måte å se på verden er sannheten. Og ofte leter de etter dokumentasjon som bekrefter deres sannhet, i stedet for å være åpen for at kanskje sannheten er en annen.  Tenk deg noe så enkelt som kostholddebattene som har vært de siste årene. Den ene eksperten sier at fettet er problemet og den andre sier at karbohydratene er problemet. De krangler så fillene fyker i debattprogrammer. De kommer med sin tolkning av situasjonen og hevder at de har rett. Så hva er virkeligheten og hvem bestemmer hva som er virkeligheten?

Når det gjelder den medisinske virkeligheten, så er den et kapitel for seg. De hevder at de vet hva som er den medisinske sannheten, samtidig som de opererer med at en medisinsk sannhet nå bare varer i 5år. (10år for en tid siden) Og hvem vet når det bare er snakk om 3år…2år…1år…. Hvem bestemmer dette? Jeg undrer meg over at så mange mennesker automatisk hører på og gjør som legen sier uten å kjenne etter hva som føles riktig. Jeg tenker ikke at vi ikke skal gå til legen og ikke høre på hva han sier, bare at vi skal bli oss selv litt mer bevisste. Hvis vi lærer oss til å kjenne etter, vil vi kunne få en følelse av hva som er vår sannhet og til vårt beste. Legen og miljøet rundt han har sin versjon av virkeligheten, men det er ikke sikkert den passer med din. Og med tanke på at den medisinske virkeligheten med jevne mellomrom forandrer seg, er det rart at mange fult og fast stoler på alt legen sier. Hva om det han sier ikke er en medisinsk sannhet om 6måneder?

Det finnes mange eksempler på at medisinske sannheter forandrer seg. Den Portugisiske legen Egan Moriz utviklet metoden Lobotomi. Den var hyppig brukt på 1940-1950 tallet. Og i 1949 mottok han Nobelpris i medisin for sitt arbeide. At Lobotomi var en effektiv metode og behandle psykisk syke, var en medisinsk sannhet på den tiden. I dag ser de aller fleste på det som en grotesk måte å behandle mennesker på. Et annet eksempel fra nyere tid er «hysteriet» rundt Svineinfluensaen. Myndighetene la frem skremmende tall og fortalte hvor farlig dette ville bli. De hevdet å vite sannheten. Mange mennesker lot seg skremme og det oppsto «ville» tilstander rundt omkring. Folk gikk som sauer i en saueflokk mot legekontoret for å la seg vaksinere bare fordi noen hevdet at de visste sannheten. Og de som hevdet at de visste den,  gjorde det på bakgrunn av hva de trodde var sant. Tenk hvis det var noe helt annet som var sannheten? Og i ettertid viste det seg at det gjerne ikke var sannheten. Hva om alle hadde kjent etter selv hva som var best for den enkelte og gjort seg opp sin egen mening om sannheten? Da ville de som virkelig trengte det vaksinert seg ut i fra et reelt behov og ikke ut i fra frykten som myndighetene spredte.

Om noe år kommer vi helt sikkert til å se tilbake på det vi trodde var virkelighet i dag og le godt. Kanskje mye av det vi tror på i dag, viser seg og være helt feil… hvem vet? Et morsomt eksempel er at det en gang i tiden var en vitenskapelig sannhet at jorden var flat. Nei, det som er sant i dag, trenger ikke være sant i morgen. Og det som er sant for meg, trenger ikke være sant for deg. Jeg tror at ved å innta den holdningen åpner vi opp for mer ydmykhet ovenfor andre, vi blir mer nysgjerrige, får utvidet bevissthet og vi får et mer avslappet forhold til at livet er uvisst. Da blir vi åpne for stadig å lære noe nytt og utvikle oss som mennesker helt til den dagen vi dør. For vi vet faktisk ingenting, vi tror bare vi vet…..

Svar på lysefjorden Avbryt svar

%d bloggere liker dette: