Hvem sin skyld er det…..?

Hvis vi ser rundt oss, i vårt nærmiljø og utover i verden, så ser vi fort at konflikter på alle nivåer finnes over alt. Så lenge menneske har eksistert, så har konflikter eksistert, men det virker som om det bare blir flere og større konflikter rundt i verden på mange plan. Nyhetene melder om at antallet saker, som havner i rettssystemet, bare øker. Arbeidstakere og arbeidsgivere havner i konflikter som fører til streik, og den blir ikke avsluttet før en eller begge parter er villige til å gi slipp på behovet for å få viljen sin. Og vi hører hver dag på nyhetene om grusomme handlinger mennesker gjør mot hverandre, og rettferdiggjør det med at deres sannhet er den eneste rette.

Nå er det vell ganske naivt å tro at f.eks den årelange konflikten mellom Israelerne og Palestinerne vil kunne løses bare partene ble mer opptatt av hva de selv kan gi, og hva deres rolle i konflikten er. (selv om det trolig hadde blitt en fin start hvis partene var villige til å gi slipp på behovet for å legge all skyld på motparten, og heller se på sin egen rolle i konflikten) Men vi kan alle begynne med oss selv når vi kommer opp i konflikter. Det er så lett og legge skylden på motparten og bare se situasjonen ut i fra vår egen side. Det å legge skylden over på den andre fratar oss skylden, for hvis det er din skyld, så kan det ikke være min skyld…. Ofte velger vi å legge skylden over på den andre fordi vi da slipper å forholde oss til våre egne vonde og vanskelige følelser, som sinne, uro, skuffelser o.l. Så vi legger  ansvaret for disse følelsene over på den andre.  Da blir det den andre det er noe galt med. Og vi blir gjerne sittende igjen med en triumferende følelse. Tenk om vi heller hadde våget og spør den andre hvorfor hun/han sier/gjør det han/hun sier/gjør…… vise interesse for den andres synspunkter. Og tenk om vi hadde våget og spør den andre hva vi kan bidra med for å løse konflikten.  Og ikke minst våge å kjenne på våre egne følelser når vi kommer opp i en konflikt og ta ansvar for dem, i stedet for å raskt legge skylden over på den andre. Jo større innsikt vi har i våre egne følelser, jo bedre rustet er vi til å takle konflikter vi kommer opp i.

Konflikter er noe de aller fleste av oss kommer oppi i løpet av livet, og i hvert fall hvis vi har en partner 🙂 Når vi lever tett på et annet menneske, skal det mye til at det ikke blir noen konflikter innimellom. Når vi går inn i et forhold har vi alle med oss vår «psykiske bagasje» Vi har blitt formet  av det miljøet vi har vokst opp i. Vi har lært oss «vår sannhet».  Og når noen trykker på de» rette knappene», velter ofte følelsene opp i oss. Og vi velger ofte og legge skylden over på den som bevisst/ubevisst trykket på «knappen», i stedet for å ta ansvar for egne følelser. Men bare fordi vi ble vekket emosjonelt, er det ofte ikke vår partners skyld at vi reagerte.  Våre forhold er speilbilder av våre indre liv. Hvis vi føler at vår partner ofte gjør oss sint, handler det ofte om at vi har sinne i oss. Det er veldig naturlig og forståelig hvis vi reagerer med å forsvar oss når vi kommer opp i en konflikt hvor skyld blir kastet frem og tilbake. Det er helt naturlig å ville forsvare seg selv, men det er ikke alltid det er det beste for oss i det lange løp. Hvis vi ønsker å bli skyldfri, så betyr det at vi ønsker å skyve skylden over på partneren. Men blir vi egentlig lykkelige av det da, blir vi lykkelige av at den vi er glad i sitter med all skylden….? Kan vi få et godt og sundt forhold hvis vi er så opptatt av skyldfordeling? Nei, av og til kan det være lurt og velge å gi slipp på forsvaret, selv om det kan føles vanskelig. Men kanskje vi får noe mye større igjen…?

Og helt til slutt, selv om det finnes to/flere sider i de fleste konflikter, så finnes det absolutos den ene partt situasjoner hvor all skylden hører hjemme h, som f.eks hos voldsutøvere, psykopater o.l. I slike tilfeller er offeret helt uten skyld.