Våg å være som en 3 åring innimellom – verden trenger det.

 

Våger du å trosse det tillærte og allment aksepterte, og følge dine egne indre impulser når du kjenner at noe annet er rett eller at noe skurrer?

De fleste av oss gjør nok ikke det så mye, men oppfører oss slik vi har blitt fortalt er allment akseptert. Og vi aksepterer ofte ukritisk den etablerte sannheten.

En 3 åring derimot, han sier tydelig i fra hvis han er uenig. Han har oppdaget, for ikke så lenge siden, at han er en egen liten person med tanker, meninger, behov og impulser. Og de rundt han får ofte oppleve at han bruker sin nyoppdagede makt. Det kalles gjerne trassalderen. Eller rettere sagt, det ble kalt trassalderen inntil nylig, da det ble bestemt at det var en negativ beskrivelse av barns naturlige væremåte. Jeg velger å fortsatt kalle det det. For jeg tillegger det en positiv betydning. Det å kjenne på egne impulser, for så å uttrykke dem, er i utgangspunktet positivt. Så det å være trassig og si fra er en fin ting, som vi  skulle alle vært litt mer trassige innimellom. 

Når du er 3 år har du ikke lært enda å undertrykke dine impulser fordi de ikke passer inn i den etablerte virkeligheten. Men sakte, men sikkert beveger mange seg ofte lengre og lengre bort i fra sine indre impulser. Og det er synd, for det er faktisk veldig viktig å trosse den etablerte virkeligheten for at verden ikke skal stå stille, men utvikle seg. Så takk og lov at noen mennesker opp igjennom tidene og i dag, våger å trosse den etablerte virkeligheten. For det kan virkelig koste å være den som gjør det.

Den første legen som hevdet at bakterier fantes og kunne gjøre stor skade, ble latterliggjort. Tenk å være så dum at du kunne tro på noe du ikke kunne se. Og tenk og hevde at det å vaske hender og utstyr, kunne føre til at flere overlevde. Den etablerte virkeligheten ga han så stor motstand og de til slutt tok fra han lisensen. 20 år etterpå ble det bevist at han hadde rett.

En annen som ble latterliggjort var han som oppfant telefonen. Tenk å være så dum at du trodde det var mulig å prate med noen som var mange mil borte, gjerne på andre siden av kloden. I stedet for å gi opp og gi etter for den etablerte sannheten, valgte han å trosse den. Og i dag prater vi med mennesker over hele kloden som den største selvfølgelighet.

Så tenk så mye vi hadde gått glipp av hvis ingen våget å trosse, våget å svømme mot strømmen fordi de hadde en sterk følelse av at noe var mulig.

Selv om vi er i 2018, er det fortsatt slik at de som våger å trosse, mange ganger bli latterliggjort, og gjerne må det være slik. Men det er synd, for blind overbevisning fratar oss muligheten til å utvikle oss og verden. For når du har inntatt en forhåndsbestemt mening om noe, åpner du ikke opp for at det finnes andre alternativer. Det er til og med bevist at forskere som har en aldri så liten forhåndsbestemt mening om noe, får det resultatet de hadde forventet, og da gjerne det de ubevisst hadde forventet. Dette fordi hjernen stenger av «mulighetsrommet» og du ser det du leter etter og overser det andre.

Så våg å være en 3 åring innimellom. Våg å trosse og stille kritiske spørsmål. Våg å ha et åpent sinn. Bare fordi noe er en allmenn etablert sannhet, betyr det ikke at det er den hele og fulle sannheten. Det kan tvert imot være det motsatte – eller ei…. Vi vet ikke og vi skal ikke vite – for sannheten er hele tiden i bevegelse.